Hellstrøm på småbarnsfamilievis

En gang for en stund siden så jeg på et program med Hellstrøm. I dette programmet besøker han personer som av ulike grunner trenger hjelp til kosthold og matlaging. Ettersom jeg nesten har matlaging og eksperimentering med dette som hobby lar jeg meg lett fasinere og inspirere av slike program. Jeg overser og overhører den delen så går på kjeft og kjipe kommentarer og bruker heller mer energi på å få med meg mattipsene. Av og til er de så avanserte at jeg gir opp å følge med, men ofte iallefall på hjemmebesøkprogammene er det overraskende hvermannsen-vennlig. Her kommer en Hellstrømoppskrift som jeg har gjort om til småbarnsfamilie-i-tidsklemma-oppskrift.

Det dreier seg om grønnsaker. Akkurat dette syns jeg kan være vanskelig. Det er vanskelig å få de tilbredt uten av di blir vassne og det er vanskelig å finne variasjon. Det er også vanskelig å få til å gjøre grønnsaker spennende. Iallefall i hverdagen.

I bunn og grunn kan man bruke de grønnsaker man vil og liker.

Surr grønnsakene i 2-3 min i varm panne med olivenolje

Rens og skjær opp de grønnsaker som du vil bruke. Sett er kasserolle på komfyren og ha i sånn passe med grovsalt( 2-3 ss). La dette vannet koke opp og ha i de ferdig oppskjærte grønnsakene. Nå må klokken passes for de skal kun koke i 1 minutt. Ta de deretter av og hell de direkte i et dørslag og la kaldt vann renne over grønnsakene til de er kalde. Etter at de er helt avkjølt skal de over i en varm stekepanne med rikelig med olivenolje. Hell grønnsakene i pannen og surr de forsiktig til de har blitt varme igjen. De skal ikke steke og de skal ikke har høy temperatur. 2-3 minutter er nok og nå har du laget fantastisk gode grønnsaker som smaker kjempegodt, ser nydelige ut og variasjonen er like stor som det er grønnsaker på markedet.  Disse grønnsakene passer til absolutt alt, det er min påstand.

Klare til morgendagens middag

I dag i kaospatruljeheimen ble det kylligfileter som jeg marinerte i olivenolje, salt, kanel og litt ingefær før jeg stekte de sammen med litt frø. Filetene og grønnsakene fikk selskap av en av familiens side-orderfavoritt, nemlig blomkålmos. Vi ble mette, fornøyde og fredagsroen kunne senke seg med et stabilt blodsukker. Ettersom jeg først var i gang med kutting og rensing lagde jeg en stor porsjon. Det jeg ikke brukte i dag satte jeg inn i kjøleskapet etter nedkjølingen og i morgen vil det ta meg 2-3 minutter å ha friske grønnsaker klare til middagen.

Nå skal det sies at barna her ikke er veldig glade i grønnsaker som er behandlet på noe vis, så for å kompensere for det hadde jeg kuttet opp gulerøtter og paprika som de fikk knaske mens jeg lagde middag.

Barneporsjonen

Voksenporsjonen med litt fersk koriander oppå.

 Som dere ser bevarer grønnsakene fargen og ser dermed mye mer fristende ut enn de ofte gjør når de er woket eller kokt på "vanlig" vis.

Vips så har man et snev av Hellstrømstyle i en hektisk hverdag. Vel bekomme!

Kaospatruljens sommerferie

Jeg har tenkt å skrive noe så utradisjonelt som om sommerferien....

Kaospatruljen teller 2 voksne, en ungdom og 2 små. I utgangspunktet ikke noe uvanlig eller unormalt. Det som kanskje er litt utenom det vanlige er at alle 5 er blodsukkertroll. Det vil si at hvis noen av oss får for lavt blodsukker er det nærmest helt sikkert at noen timer fremover enten er "the silent treatment" eller hyl. Derfor er jeg veldig opptatt av hva vi spiser og når vi gjør det. I ferien, tror det eller ei, kan man miste oversikten og da ønsker man seg hjem...

Her er det fantastisk godt illustrert!

Vi klokket inn drøye 3500 kjørte feriekilometer da vi kom hjem så naturlig nok har vi vært endel i bilen. Det har som oftest vært her det har skjært seg. Vi startet rutinert med å fylle en kjølebag med mat og plugget den i strøm i bilen. Her skulle alt være forberedt på sultkriser. Første stopp var på Fauske bare halvannen time etter start. Her fylte vi opp med ferske norske jordbær, nøtter og div drikke. Humøret var på topp. Vi kjørte videre mot Saltdal og over saltfjellet, fremdeles ved godt mot, men alle kjente at kjølebagen måtte frem i Mo i Rana. Det gjorde den også. Vi spiste oss gode og mette og fortsatte turen mot det store utland, Sverige. Ettersom det hersket stor usikkerhet om kvaliteten på svenske veier på de to forskjellige grenseovergangene vi kunne ta bestemte vi oss for å prøve å kjøre over Umbukta, det har vi ikke gjort før og dermed var jo det litt spennede. Nå er det jo noe med å kjøre strekninger man ikke har kjørt før. Spennende er vel ikke ordet jeg vil bruke i ettertid, men når det er sagt er det ikke veldig spennende å kjøre over Junkerdal og Graddis heller. Vel oppe på fjellet, men før sivilisasjonen synker humøret betraktelig i baksetet. Denne gangen er det ikke blodsukkeret som har skylda, men elektronikken. Storebror får ikke strøm til sin dvd-spiller og irritasjonen over Peppa Gris på den ene siden og Vaffelhjarte på den andre trenger seg gjennom.

Nesten utslitt etter ferien

Helt naturlig å se Peppas Jul på sommerferie

Vi stopper og finner ut at strømuttaket i baggasjerommet ikke tåler en kjøleboks og 3 dvd-spillere gitt. Trenger vel neppe å si at det ikke ble et kort stopp. Minime rakk faktisk å teste rasteplasstoalettet fire ganger mens vi var der, alle ganger med uforettet sak. Resten av feiren sjekket hun at toalettene hun skulle på ikke var et dypt mørkt hull som her. Vi rakk også å finne ut at myggen på dette fjellet kan stikke i motvind og personlig tenkte jeg noen tanker om at vi var langt fra halvveis på dagsetappen. Enda godt vi hadde kontroll på blodsukkeret.

Synderen

 

Etter endel nordnorske gloser fra baggasjerommet, og 4 sikringere senere og ingen strømtilgang til kjøleboks eller dvd-spillere kjørte vi videre. Vi passerte flere alpinanlegg og etterhvert fikk vi inntrykk av at vi begynte å kjøre nedover. Maten i kjølebagen klarte seg ganske bra, den hadde jo hatt kaldlufttilførsel endel timer før det ble stopp. Næring ble tilført gjennom kjøreturen og vi hadde det tidvis riktig så trivelig. Da vi kom til Lycksele fant vi ut at vi skulle spise på et sivilisert vis og fant et hotell med åpen restaurant. Her skinte sola såpass mye og temperaturen var så bra at jeg rett og slett kastet ullsokkene. Nå begynte følelsen av sommerferie virkelig å komme. Utfordringene med barn og restaurant er fortalt så mange ganger at jeg nøyer meg med stikkord: Veltet glass med vann, maten på bakken, jeg vil ikke ha/jeg ville jo ha sånn, gå til og fra bordet 100 ganger, stirre på andre som spiser osv...

Kjøreturen forløp ganske rolig til vi kom frem til Umeå. Det var første dag og det var kanskje den eneste grunnen til at vi kom unna med å kjøre 80 mil, 10 timer i bil med 3 barn med ulike behov i baksetet. Ære være barna sier jeg!

Fortsettelse følger......

Eddik - Noen vaskeekte husmortips

Kanskje er det fler enn meg som bor på et sted med høyt kalkinnhold i vannet. Som dere da vet fører det med seg en hel del utfordringer for f.eks vannkokere, kaffemaskiner, vaskemaskiner osv. Det som også er en utfordring er at klær kan bli misfarget og at alt av glasstøy får et belegg som ser ut som gamle melkerester.

I lang tid har jeg løst det meste av disse utfordringene med tips jeg har googlet meg frem til. Noen tips har ligget der ute klare til å tas i bruk, andre har måttet tilpasses litt. Jeg føler at etterhvert så er ikke kalken så frustrerende som den først var.

I vaskemaskinen kjører jeg av og til en tom maskin på 90 grader og har eddik i doseringskammeret. Når maskinen har nådd ca 90 grader tar jeg ut kontakten slik at det varme vannet med eddik blir stående i ro og varmeelementene får oppløst kalken som har satt seg fast der. Jeg lar det stå slik i ca 30 min. Veldig effektivt og jeg håper og tror at det bidrar til å øke levetiden på en allerede hardt prøvd vaskemaskin.

Oppvaskmaskinen har et kammer for salt og dette må være fyllt med grovsalt og merket må stå på høyeste nivå, i mitt tilfelle 6. Resten ordner den selv.

Vannkokeren får ofte en runde med eddik utblandet i vann og dermed er varmeelementet i bunnen igjen blankt. Når jeg heller ut dette vannet heller jeg det i de kasserollene som har merker etter kalken og dermed har jeg fått renset de også. Utrolig hvor tilfredstillende en blank kasserollebunn kan være....

Dusjhodet tar jeg også løs og legger i eddikoppløsning, vips så er det også blankt å fint igjen. Det jeg ikke gjør så ofte, men som også fungerer bra er å fylle vann og eddik på en sprayflaske og deretter spraye dusjkabinettet med denne oppløsingen. Det lukter forferdelig og er en kjip jobb, men bonusen ligger i en ren og blank dusj etterpå. Dette bør nok få virke en times tid før man skyller det av.

Når det gjelder hvitvasken har jeg alltid en liten skje med Vanish som jeg strør over klærne i tillegg til det ordinære vaskemiddelet. Etter 6 år med hvitvask og høyt kalkinnhold har jeg ikke oppelvd at de hvite klærne har blitt grå, jeg tror det er pga vanish`en.

Min største fortvilelse har vært glasstøyet. Jeg har ca 2 ganger årlig måtte bytte ut drikkeglassene våre, det er ikke spesielt gøy å servere i glass som fremstår som skitne. Eva Solo, Rosendahl, glass fra Hadeland Glassverk, Ikea, europris, krystall -you name it! Ingen av de har vart lengre enn noen måneder før det hvite preget av gamle melkerester har kommet. Altså kalk.

Her om dagen da det var på tide å kassere glassene fra Eva Solo, tenkte jeg at ødelagt er de uansett så jeg bestemte meg for å prøve meg på et eddikforsøk. Eddik er jo som kjent veldig effektivt mot kalk. Jeg fylte kjøkkenvasken med vann og hadde oppi eddik 35%. Deretter la jeg glassene oppi der og lot de ligge der en stund, kanskje opptil en halvtime. Deretter kunne jeg ta opp det som fremsto som splitter nye glass! En runde i oppvaskmaskinen og de var uten spor av kalkbelegget. Jeg har nå nye glass og jeg skal straks redusere posten som heter vannglassinvestering på husholdsningsbudsjettet. Det blir merkbart!

Jeg så ivrig da jeg holdte på med dette at jeg glemte å dokumentere med før og etter bilder, men tro meg det ble som natt og dag!

Etter min mening trenger man ikke Cilit Bang og andre dyre vidundermiddel, man trenger ganske enkelt bare eddik! Husk nå bare å skylle godt etterpå.

Bloggen med narkolepsi....

Det er min blogg det. Jeg er ikke sikker hvorfor det stoppet opp, men jeg skal ta meg på tak! Lover!

Etter å ha forvillet meg inn på bloggsiden min igjen fant jeg ut at statistikken viser at det er opptil flere som har vært innom daglig, over 300 visninger siste måned. Shame on me som ikke følger opp.

Siden sist innlegg har både kaospiloten og mann brann tatt eksamen, til sammen 45 studiepoeng. Kanskje ligger noe av grunnen til sovende blogg der...

Vi har også hatt våre utfordringer som alle andre småbarnsfamilier. 3-årstrass gikk over i 4-årstrass, 2-årstrass gikk over i 3-årstrass å sånn går nu dagan....

Skal ikke skylde alt på barna, det ville sikkert ikke vært nådige om de ble utstyrt med diktafon direkte koblet til en blogg. Jeg stopper der.

Vi har også husplaner. Det vil si, planer om å få bygd et hus det er plass til både oss og tingene våre i.

Akkurat nå skal vi prøve å finne ut hvordan vi skal komme i gang med grunnarbeidet. Men så er det alle disse tusen spørsmålene som alle før oss har spurt og sikkert alle etter oss vil spørre... Hvem skal være ansvarlig søker? Skal vi være byggherre selv? Skal vi sette bort alt? -Hva da med kaoskontrollfrikpiloten? Må vi finner entrepenør for huset før vi gjør grunnarbeid? Hvem skal kvalitetssikre alt det vi ikke kan? Kan man stole på alle der ute? I tilfelle ikke, hvordan finner vi ut hvem vi ikke kan stole på?

Det slår meg at også dette kan ha medvirket til at bloggen ikke våknet så lett....

Men nå er jeg her, tilbake(tror jeg) og klar for nye skriblerier.

Stay tune!

Man-drawer / Manneskuffen

Jeg er sikker på at den fins i alle hjem. Man-drawer eller manneskuffen på norsk. Det er ikke sikkert det bor en mann i et hvert hjem men jeg er fortsatt sikker på at det eksisterer en man-drawer i hvert hjem.

Far i huset har dratt på studie noen dager og han hadde vel bare vært borte noen minutter før jeg måtte i man-drawer for første gang. Jeg lette da etter en målbånd eller en tommestokk, typiske ting man finner i man-drawer. Ikke lenge etter ba snart4-åringen om bistand til å demontere et kasseapparat og jeg måtte igjen dukke ned i man-drawer. Her fant jeg både flat og skrujern i alle dimensjoner, selvsagt også mikrodimensjonen som passet til kassapparatet og like etter var 3 plast-euro kommet til rette.

Det skulle være bra det, 2 ganger på en halvtime i man-drawer. Normalt sett når far i huset er hjemme kan det gå ukesvis mellom hver gang jeg er i den skuffen. Han selv derimot er der daglig.

Vår man-drawer

 Andre typiske ting som finner veien i man-drawer er batterier, både brukte og ubrukte, også halvbrente bursdagslys -slike kaster man selvsagt ikke men oppbevarer de noen år,til i man-drawer. Bruksanvisninger til små ubetydelige ting som vi ikke vet hvor er lengre har en naturlig plass i denne skuffen. Enhver man-drawer med respekt for seg selv har et innslag av noen av følgende --> gaffatape, ducktape, maskeringstape, rød juletape, eller evt vanlig blank tape. Jeg vet at de som gjerne bor sentralt med mange take-away og kultur tilbud i nærheten selvsagt har menyer til 2-3 kanskje 4 steder som kan redde middagen på 1-2-3 i skuffen. Relativt vanlig er også bussruter og kulturkalender. Før i gamle dager lå det til en hver til en ny filmrull i man-drawer men ettersom det nå er en saga blott har minnepinnen sneket seg ned der og ser ut til å trives. En annen ting som kjennetegner man-drawer er at den er helt umulig å rydde. Det er der alle tingene som ikke har, og aldri kommer til å få en fast plass ender. Men det er ikke noen dårlig løsning for tingene å ende der,  for de pleies godt av mannen som har denne skuffen som sitt kjæreste sted - på kjøkkenet. Iallefall her i dette delvis møblerte hjemmet er det det eneste stedet på kjøkkenet han har steinkontroll. Man-drawer kan nok oppstå i gang og kanskje også i stue, men veldig sjelden på bad eller soverom. Da er det nok ikke en ordentlig man-drawer.

Det som derimot ikke finns i man-drawer men som burde vært der er oppskrift på vafler. Mange menn møter stor utfordring når de er alene med barna og de ønsker seg vafler. Det har jeg tenkt å gjøre noe med så her kommer en oppskrift på vaflene som ble servert til kveldsmat her og absolutt falt i smak.

3 egg som piskes for hånd i ca 5 minutter
1 liter melk
ca 300 gr byggmel
ca 150 gr siktet spelt
ca 50 gram smeltet smør (merk: smør ikke margarin!)
1 ts ren vaniljepulver
1 ts natron
1 ts bakepulver

Bland alle ingrediensene og la røren stå i 15 minutter før du steker sunne gode vafler!

Nå må du printe ut å legge oppskriften i man-drawer!

Kaospatruljen er helt rett navn på oss...

.... Det fikk vi igjen bevist i dag.
Vi sto opp til en stue full av klær i stoler, kurver, plastkasser og noen stoler. Bortsett fra at dette er dagligdags var det et større volum i dag enn ellers. Grunnen er enkel, min far kom på besøk i går og gjesterommet er garderoberommet. Eller, dvs garderoberommet er gjesterommet. Eller, hvordan er det egentlig? Jeg er litt usikker selv, bortsett fra at min far som er på besøk må finne seg i å sove på det rommet hvor klærne til hele kaospatruljen er oppbevart/lagret/har midlertidig opphold. Alle beskrivelser passer egentlig på sitt vis. For å få plass til en seng som er en mann av en viss alder verdig måtte jeg ut med alle når-jeg-får-tid kasser, skal-strykes-kasser, skal vurderes-om-skal-strykes kasser, vinterklær-som-snart-skal-i-bruk kasser og må-ta-vare-på-selv-om-det-er-for-smått kasser. Ettersom vi for lengst har vokst ut av dette huset ble stuen eneste oppbevaringssted for disse kassene, -i går kveld sammen med to tørkestativ med vingene utstrakt. De som har vært hos oss skjønner at i dette tilfellet lønner det seg å være mellom 2 og 4 år og ikke mye over metern......

 Skulle gjerne lagt ut bilde av det men det egner seg rett og slett ikke

Så, etter snart4-åringen og jeg hadde bakt brød skulle vi starte oppkjøringen mot endelig påkledning og destinasjon var 1-årsdag via julemesse på kulturhuset. At de 2 minste måtte ha 2 skift var en selvfølge. Vi er tross alt kaospatruljen som skal i bursdag men først, optimistisk nok, innom en julemesse.
For å gjøre en lang og litt smertefull historie kort kom vi til julemessen og var kommen innom døren med 10 meters margin før det første sukket/ynket kom. Det gjaldt behovet for å ta av jakken. Kan ikke huske at jeg har nektet det men ser at det er en av de situasjonene hvor høfligheten overgår alt jeg har hatt ambisjoner om som mor. Mamma! Kan jeg være så snill å få ta av jakken? Jamen, kjære deg, det er da bare å ta den av. Ååååå, takk mamma! Skjønte ingenting da og jeg skulle få undre på mer.....
Vel inne ville minime gå rask gjennom lokalet slik at hun kunne returnere til bilen og tviholde på gaven til 1-åringen. Snart4-åringen derimot hadde allerede truffet mange av sine venner og jakten på den standen som hadde målbånd som giveaway hadde startet... Minime og jeg hadde nå kommet frem til auksjonsstaden og her ble vi overraskenede nok værende! Blant kvadrat med mer eller mindre uinteressante ting fant minime en 3-hjulsykkel. På den ble hun værende, bare med en mye større forflytningshastighet enn før. Jeg småløp etter henne for å unngå hælknusing, påkjørsler og totalt ignorering av høyreregelen. Det resulterte i at snart4-åringen ble etterlatt alene i auksjonshjørnet en kort stund. -Nei, hun ble ikke auksjonert bort!
Men hun var ikke nådig i blikk eller tale da hun ved hjelp av en venninnes barnevakt fant minime og meg ved staden som ga vekk målbånd. Takk jeger og fiskeforeningen for målbåndene dere ga vekk!
Vi bestemte oss for å dra og skulle tilsynelatende gjøre det problemfritt, det var bare det at storebror var opptatt av å by på en gjenstand på auksjonen. Han og 5-6 andre 10-12åringer bydde over hverandre men en oppsiktsvekkende iver på en rullator! Heldigvis måtte han se at rullatoren gikk for mye mer enn det taket han hadde satt og auksjonarius poengterte at det var litt rart med budrunde på en rullator hvor ingen av budgiveren var over 12 år...

En 2-åring, 1 snart4-åring, 3 pølser hvor den ene endte i gulvet, to glass vann hvor begge endte i gulvet, en kaospilot med søkkvått skjerf og vått jakkeerm senere var i på plass i ett-årsdagen. Denne gangen bare 20 minutter for sen!

Ha en fantastisk kaoslørdag!

Den lunefulle melkepakken

I dag igjen har jeg forundret meg over en melkepakke. I dag blir det et blogginnlegg av forundringen.

Jeg satte melkepakken inn i kjøleskapet etter å ha servert minime et glass. Jeg gikk deretter igang med å lage en brøddeig og ettersom oppskriften sa at deigen skulle hvile i minimum 10 minutter før jeg skulle smuldre gjæra oppi, tok jeg en liten pause fra kjøkkenet. Da jeg etter 10 minutter returnerte til kjøkkenet sto melkepakken ved kjøkkenmaskinen.

Peak a boo!

Jeg sverger på at jeg ikke har hatt melk i brøddeigen. Lett forundret tok jeg pakken, skrudde på korken og satt den på plass i kjøleskapet, igjen. Det hører med til historien at nå satt minime ved bordet å spiste wetabix -med melk. Men, hun er 2 år og jeg tror ikke hun klarer å sette en melkepakke på 1,75 liter opp på benken som rager noen centimetre mer enn henne over gulvet.

Jeg skal ikke være bastant, det kan jo hende det viser seg at jeg har født den nye Pippi inn i verden og at kreftene er i ferd med å tvinge seg frem. I tilfellet gruer jeg meg til hun kommer bærende med naboens hest inn døren. Vi har ikke plass til en hest inne. Vi har ikke engang plass til en hest i fjøsen, for den er full av bildekk, gamle innredninger, gamle sykler, utdatert kamuflasjeutstyr og annet far og storebror ser enorm verdi og nytte i. De er sønn og sønnesønn av en skrotnisse og slikt går i arv. Det slår meg at jeg har glemt å sjekke arverekken av supersterke 2-åringer i den delen av slekta... Er vi heldig slår Pippi-genet ut på jentene slik som skrotnissegenet slår ut på guttene.

Ok, det ble en gedigen digresjon.
Nesten like stor som kreftene på 2-åringen, hvis det er hun som står bak melkepakkeflyttingen. Jeg fant fram gjæra, smuldret den oppi deigen og satte maskinen på igjen. I mellomtiden iverksatte jeg "prosjekt 2-åring i dusjen" ettersom hele hun var full av wetabix. Dusjen er et populært sted å oppholde seg for husets små, slik at det er alltid muligheter for multitasking ved slike anledninger. Jeg returnerer til kjøkkenet for å sjekke status på eltingen, og hva er det som står rett ved kjøkkenmaskinen nok en gang? Joda, det er den fordømrede melkepakken på nesten 2 liter!

Tilbake!

 

 Mulig den etterhvert ble lettere, men nå visste jeg jo at husets mulig supersterke 2-åring befant seg i dusjen. Et lite øyeblikk vurderte jeg å google telefonnummeret til Lilli Bendris. Vi bor tross alt i et hus fra 50-tallet og hvem vet egentlig....

Det hører med til historien at nå satt husets far å koste seg med en kopp kaffe -med melk.
Han er ikke 2 år, og rager definitivt over kjøkkenbenken.

Jeg personlig er ikke så flink til å fjerne tørr-agurken fra skjærefjøla så jeg håper ikke far i huset blir blogger med det første....

Ha en flott fredag der ute, både med og uten melk!